torsdag 12. februar 2009

Trinidad<3!

Etter MYE reising rundt omkring i Mexico bestemte vi oss for aa ta det roligere paa Cuba. 29.januar-7. februar var Trinidadtid! Da vi ankom bussholdeplassen der moette vi to engelske jenter, Ruth og Melissa. De ble vaare gode venner gjennom hele uka.

Foerste kvelden ble en uforglemmelig og laererik opplevelse for oss. Vi spiste middag sammen med Ruth og Melissa foer vi dro til Casa de la musica, stedet hvor turister og lokale danser salsa natt etter natt til livemusikk. Vi koste oss veldig og moette hyggelige mennesker. Etter noen timer ville Ida hjem, mens Beate ville vaere litt til. Vi bestemte oss for at veien hjem var saa lett og kort at Ida kunne bare dra og aapne naar Beate banket paa litt senere... MEN!!!!!
Ingen av oss hadde tenkt paa at vi kanskje burde tatt med adresse eller navn til mannen vi bodde hos. Ikke husket vi fargen paa huset eller noen ting. Veien hjem ble plutselig veldig lang og vanskelig. Ida fikk hjelp av to oppgitte lokale menn. Hun visste fargen paa doera og hadde noekkelen i haanda... Etter vel en time fant hun tilfeldig fram, lykkelig! Hun satte seg i et heeelt stille rom og ventet paa at Beate skulle banke paa... I mens satt Beate aa pratet med en kar fra Nederland. Hun var helt sikker paa at veien hjem var rett ned veien og til venstre, saa da tiden kom for aa dra hjem gikk hun den veien med nederlenderen som foelge. Det var ikke noe som lignet i det hele tatt. Beate var heeelt sikker paa at doera til huset var brun saa de banket paa brune doerer uten hell. Etter mange hjelpeloese forsoek endte det med at Beate maatte sove paa nederlenderens hotell. Ida hadde i mellomtiden vaert tilbake paa casa de la musica for aa lete etter Beate, men der var det stengt og ingen Beate var aa se. Da klokken ble rundt 5 tvang Ida seg til aa slukke lyset og sovnet, omtrent samtidig som Beate...paa en helt annen kant av byen. Neste morgen i halv ni tiden kom Beate endelig tuslende. Veien var mye lettere aa finne i dagslys. Vi sa ingenting til hverandre og sov til langt paa dag. Da vi gikk for aa spise brunch loesnet proppen og vi fikk snakket ut om alt sammen. Naa har vi laert at vi ALLTID skal DRA SAMMEN HJEM!!!! UANSETT! Saa NAA kan dere vaere trygge;)

Ellers i Trinidad ble det mye strand og vakkert vann, salsa hver kveld og mange hyggelige opplevelser med de to engelske venninnene vaare. Vi hadde blant annet en veldig fin soendagstur til et vannfall i Trinidads fjell. Vi leide en taxi for en dag. Han kjoerte oss opp og ned bratte, svingete bakker. Paa toppen gikk det en veldig bratt og svingete jungelsti ned til fossen. Ikke like vakkert som Agua azul i Mexico, men en god treningstur.
Paa veien til stranden kjoerte vi flere ganger forbi en skikkelig gammel togstasjon... Der var det et damptog som vi bare maatte proeve. En hel dag gikk med paa en saaakte togtur gjennom cubansk landskap. Vi endte opp i en by som tidligere hadde vaert senter for sukkerproduksjon, men naa var det ingenting aa se der. Virkelig ingenting! Der maatte vi vaere i to timer foer toget gikk tilbake. En interessant opplevelse... Det beste med Trinidad var at det alltid var salsastemning. Musikken runget over byen fra liveband dagen lang. Det var smaa gallerier overalt og vi kunne ta livet heelt med ro. Det var hest og kjerre, gamle menn med straahatt og sigar, damer i gyngestoler og brostein i gatene. Virkelig en vakker og idyllisk by som vi trist maatte forlate.

Tilbake i store Habana besoekte vi Museo de la Revolucion der ymse plakater stod paa engelsk. Vi laerte ikke saa veldig mye, men det var bra aa ha vaert der likevel. Vi gikk en runde i gamle Habana, en vakker del av byen med dyre restauranter og gamle, men velholdte bygninger. Mens vi vandret rolig nedover en gate fikk vi plutselig oeye paa en veldig kjent dame... Hun snappet til seg bibelen vaar og bladde opp bildet av seg selv. For en liten cubansk peso fikk vi tatt et utrolig kult bilde av en helt raa dame:) Etter en daarlig lunsj paa O'Reillys tok vi turen innom Museo del Chocolate!!!! Vi stod i en laaang koe for aa komme inn og da vi endelig kom til doera fikk vi vite at vi hadde staatt i feil koe. Vi hadde staatt i koeen for aa kjoepe gavesjokolade, mens den andre koen var for aa spise eller drikke sjokolade. Litt flaue og irriterte maatte vi stelle oss bakerst i den riktige koeen igjen... Da vi kom inn og fikk en kopp varm kakao ble vi foerst veldig glade, men saa ble den tykke drikken veldig kvalmende. Den smakte som uferdig sjokoladefondantdeig... men men. Den siste middagen i Havana ble pizza og pasta paa en digg italiensk restaurant.

Ellers har maten paa Cuba vaert veldig ensformig. Frokost har bestaatt av frukt, hvitt broed, egg og altfor sterk kaffe. Lunsj har vaert mere hvitt broed, enten som sandwich eller medbrakt frokostbroed med paalegg, og middagene har vaert annenhver dag med stekt fisk og kylling. Innimellom fikk vi ogsaa hummer tilberedt paa ulikt vis. Det vi savner av mat er grovbroed med fersk leverpostei og agurk! Og norsk springvann!!!!!

Bortsett fra maten har Cuba vaert HELT HERLIG!
Vi har forelsket oss og det er definitivt et sted aa dra tilbake til.
Naa har dere faatt masse nytt aa lese og kose dere med!!! Vi savner dere der hjemme, men er glad for aa slippe de iskalde gradene;)
Stooooore klemmer fra oss<3!

3 kommentarer:

  1. Hm. Godt dere fant hverandre igjen, dagen derpå. Er ikke helt overbevist om at dere har lært. Bruker de mye colgate der over? Svært hvite smil ;)Ble tørst av mojitos prat. Har startet sparingen i fall det blir en neste tur med Ida og Beate som guider. Takk for at dere skriver så nydelig, skriv mer.

    SvarSlett
  2. Jeg er inne på bloggen så ofte jeg bare kan for å være så oppdatert som mulig til enhver tid. Som en ren vane tenkte jeg å ta en titt før jeg la meg for å drømme søte drømmer om kjæresten min, og DA! boom!! boom!! BOOOM!! En haug med fantastiske bilder og masse spennende å lese!! Dette er som juleaften for meg;)<3<3

    Det virker virkelig som om hver ny dag er et nytt og spennende eventyr!! Akkurat sånn det skal være:) Utrolig gøy å lese. Jeg ler og gråter om hverandre<3<..

    SvarSlett
  3. Takk for masse bilder og nydelig skrevet tekst. Det lukter forfatterskap av dette! Ja hva skal en mor si om det å holde sammen hele tiden? Fint at dere deler hendelsen med oss selv om jeg egentlig ikke vil høre om noe sånt. Godt at dere viser at dere tar ting alvorlig og snakker om det. Så får vi stole på at dere aldri går alene mer! Dere er så flinke til å fylle dagene med spennende innhold. God tur videre i jakten på nye opplevelser.
    Stor klem til dere begge!!

    SvarSlett