mandag 13. april 2009

Siste dager i Cusco!

MACHU PICCHUUUU!
Naa er dere sikkert veldig spent paa hvordan vaart eventyr paa Machu Picchu har vaert?! Det var bra, hopp og hei! Etter en veldig treig start med et elendig "reisebyraa" kom vi oss til Aguas Calientes, naermeste by til ruinene. Vi hadde en natt paa hostell der foer vi begynte paa den bratte og lange stigningen. "Buss er for pyser!" proevde vi aa tenke mens vi svette og vaate av regn klatret oppover, uten frokost i magen...klokken 4 om morgenen! Turen, som vi var blitt fortalt at skulle ta 1 time og 20 min, brukte vi 2 timer paa. "Ekte vikinger!" Paa ca.2500 meters hoeyde var dette mildt sagt et rent helvete!!! Planen var aa se solen staa opp over Machu Picchu, men taaken soerget for at vi gikk glipp av det! Etter endelig aa ha kommet oss forbi de lange koeene og inn i MP begynte taaken sakte, men sikkert aa lette.
Det var et helt fantastisk syn! Hoeye fjell paa alle kanter og saa denne forlatte inkabyen midt oppi det hele. Helt utrolig og ubeskrivelig vakkert! Bare se og nyt bildene<3!
Da det var tid for aa tenke paa tilbaketuren hadde vi bestemt oss for aa ta buss, MEN 7$ er litt i dyreste laget for oss EKTE backpackere;D "Aa gaa ned er vel ingen sak" sa vi og tok beina fatt...igjen! Nedstigningen gikk unna paa halve tiden, men smertene i beina sitter igjen den dag i dag. Kanskje ikke saa rart etter 3 maaneder uten saerlig imonerende fysisk aktivitet?! Men pytt sann! Vi var alle enige om at det hadde vaert en FIIN tur!

MC DONALDS OG SYKEHUS! (Beate skriver.)
Da vi sent paa kvelden kom tilbake til Cusco tok vi en "varm" dusj paa hostellet. Vi var altfor slitne til aa lage middag selv saa vi bestemte oss for aa "ta en kjapp en" paa Mc Donalds foer vi hoppet i seng. Det ble ikke noen kjapp middag, nei! Etter dusjen ble jeg iskald og kledde paa meg alt av varme og toerre klaer jeg hadde. Siden kveldene her har vaert ganske kalde tenkte jeg at det ville gaa over innen vi kom til Mc Donalds, men det gjorde det ikke. Vi stod i koe og Ida saa nok at jeg ikke hadde det saa bra, saa hun sa jeg skulle sette meg mens hun bestilte mat.
Da jeg satte meg begynte jeg aa skjelve og skjoente ingenting. Da Ida kom med maten hadde jeg lagt meg ned i setet og var fremdeles iskald og skalv. En dame fra nabobordet kom og kjente paa pannen og hendene mine og snakket paa spansk om lavt blodsukker og gav meg sukkertoey og varmt vann til aa drikke. Hun skremte meg mer enn hun hjalp. Baade Ida og jeg begynte aa graate. Det var ganske skummelt aa ligge der uten aa vite hva som skjedde med kroppen. Flere mennesker stroemmet til for aa hjelpe, og en mann tok til slutt ansvar og husjet alle vekk. Han ble staaende aa vifte meg med et Mc Donalds-matbrett for aa gi meg luft foer en jente paa vaar alder som snakket baade engelsk og spansk kom bort og spurte om vi trengte legehjelp. Ida og jeg visste ikke hva vi skulle gjoere. Jeg bare graat, skalv og var iskald, men vi ble enige om at det var bedre aa sjekke det enn aa dra hjem og vaere redde resten av kvelden. Jenta hentet politiet som stor utenfor og vi ble kjoert til et sykehus i naerheten. Der fikk jeg oksygenmaske, det ble tatt blodtrykk og mye annet som vi ikke skjoente. Vi graat begge to og proevde aa forstaa hva legene gjorde ved hjelp av litt haltende spanglish. Etter aa ha snakket med to leger, en av dem i boblejakke, fant vi ut at jeg hadde hatt en reaksjon paa hoeydeforskjellen mellom MP og Cusco (ca.100 meters forskjell). Jeg fikk en resept og foelte meg mye varmere og roligere da vi forlot sykehuset. Jeg er evig takknemlig og lykkelig for at Ida var der ved min side hele tiden. Hun kledde av og paa meg ettersom temperaturen endret seg, hun fylte ut skjemaer og snakket spanglish med de rare legene. Hun er en fantastisk reisebuddy<3! Naa er vi begge bare litt snoerrete og hostete, men det hoerer vel paasken med...gjoer det ikke?! Ingen grunn til bekymring, vi klarer alt! For sammen er vi GULL<3!!!!

PAASKEAFTEN<3!
Etter alt dette oppstyret trengte vi en dag for aa skjemme bort oss selv. Beate hadde litt feber saa hun sov mesteparten av dagen egentlig. Men de timene vi var utenfor rommet vaart brukte vi paa: en times massasje (30kr!!!!), paaske "egg" med masse godteri, en digg lunsj, paakseparade paa Plaza de Armas og til slutt en tur ut med Silje og Jennie paa kvelden. En annerledes, men ganske saa herlig paaskeaften!

3 kommentarer:

  1. Dere er supre reisebuddier for hverandre!!!! take care videre!!!!

    SvarSlett
  2. Spreke, sporty, tøffe, vågale, gærne jenter. Du verden hva dere får erfare som er både vakkert og angstfyllt. Så godt at dere har hverandre. Koser meg glugg med å følge dere i bilder og tekst. God tur videre - stor klem!

    SvarSlett
  3. ja dere fikk i alle fall oppleve Manchu Picchu slik man skal. Sporty å gå opp, men kanskje ikke det lureste den dagen? Høydesyke er ikke noe moro, men vi opplevde også legestanden i Cusco og fikk god hjelp. De har vel lært hva turister trenger. Godt alt er bra nå. Husk at Titicacasjøen liger på 4000 m!!!!!
    God tur videre og velkommen hjem.

    SvarSlett