Siste dagene i Antigua...

Nest siste skoledag i Antigua. Vi var litt lei av aa pugge gloser og smile pent, men visste at etter skoletid ventet et spennende eventyr, Volcan Pacaya!!! Vi rushet med lunsj og skifting og smaaloep til turistkontoret som arrangerte turen (slapp av foreldre, det var ingen dyr tur!). Der ble vi sittende aa vente en laang stund mens vi fulgte intenst med paa en uoppdragen liten gutt som eide barnevakten sin, veldig irriterende aa se paa! Endelig kom bussen som tok oss opp de bratte, stoevete bakkene oppover vulkanen. Da vi gikk av bussen ble vi omringet av barn i alle aldre som ville selge oss gaastokker for next too nothing. Vi var ganske overrasket over at det bodde folk saa langt oppe paa dette fjellet i og med at Pacaya er den eneste aktive vulkanen i omraadet. At de toerr! Etter raad fra Ida sin spansklaerer kjoepte vi marshmaellows til aa grille paa lavaen:) Paa veien oppover de bratte og stoevete stiene ble vi forfulgt av menn med hester som ropte: taxi, taxi?! Artig...hehe!

Vi gikk og vi gikk med fantastisk utsikt hele veien. Plutselig saa vi toppen... Vi fikk helt bakoversveis og bare woooow, shit maaan, dude! Awsomeness...! Det roeyk ut av toppen og vulkanen var svart som kull. Steinene vi naa skulle gaa paa var saa harde og skarpe som bare lavastein kan vaere. Da vi kom litt naermere toppen og fikk se en bitteliten rennende orange-roed lavaflekk ble vi helt i hundre, men da vi fant ut at vi ikke skulle gaa lenger og det var alt vi skulle se ble vi litt skuffet. Dette glemte vi fort da solen begynte aa gaa ned og lagde de vakreste farger paa himmelen! Dette i tillegg til utsikten var en helt ubeskrivelig opplevelse. Da moerket hadde lagt seg og vi maatte begyne nedstigningen fra fjellet ble roeyken sterkere fra vulkanen. I neste oeyeblikk kom lavaen rennende nedover i smaa elver og lyste opp i moerket. Mens vi fomlet oss nedover stiene med lommelykter, snakket vi om hvor forferdelig gjerne vi skulle tatt med alt dette hjem til dere. Vi var enige om at dette definitivt var den stoerste opplevelsen hittill paa turen:)

Siste dag i Antigua. Vi spiste frokost sammen med vaar vertinne Margarita, og til tross for alle boennene vi har spist paa hennes kjoekken visste vi at vi kom til aa savne de hjemmekoselige omgivelsene hos henne. Dette var ogsaa siste skoledag. Vi var veldig klare for en pause i puggingen, men avskjeden med vaare laerere ble veldig trist. To skjoenne damer med spennende og morsomme historier aa fortelle! Ha det bra, Antigua!